Dag 4: Fridag med safari

Mens jeg i går hadde et yrende dyreliv rundt meg mens jeg blogga, har jeg i dag et tropisk regn uten sidestykke utenfor balkongen. Det har vi egentlig venta på hele uka fordi det er regntid her nede, men før nå i kveld så har vi ikke sett noe til regnet bortsett fra et par dråper på vei til safari i dag tidlig. Det er noe forfriskende med et regnskyll (!) når det er 30 grader ute. I dag har det vært nok en ekstremt varm dag, og den har vi tilbringt på safari i Botswana. Etter tre dager med hovedfokus på jobbing synes vi at vi der var greit med en dag fri i vinterferien.

Ferja som frakter lastebiler og trailere over til Botswana.

Dagen startet tidlig med en orientering av Chris fra Bushtrack safari, med påfølgende drosjetur fra Livingstone fram til grensa til Botswana. Der fikk vi innblikk i landets byråkrati med et skjemavelde uten like. Utover at vi måtte fylle ut en rekke skjema så var border securitien ikke-eksisterende. Grensa til Botswana ligger ved elvebredden, og før vi kom fram dit så møtte vi en lang kø med sikkert over hundre lastebiler og trailere som stod og venta. Vi skjønte fort hvorfor så mange stod og venta da vi så ferja som var ansvarlig for å frakte dem over. Den tok hele én bil av gangen - og beveget seg saktere enn en fullasta AtB-gassbuss på vei opp bakkene før Dragvoll! Vi fikk vite at det kunne ta opp til fire dager før en kunne regne med å bli frakta over. Da er det godt at alt går litt stillere og roligere for seg i Afrika. Begrepet African time har vi blitt kjent med gjennom besøket vårt på skolen hvor et fåtall av timene begynner til rett tid (unntatt timene til våre studenter).

En krokodille - om det skulle være noen tvil.

Heldigvis skulle ikke vi med denne ferja. Vi ble frakta over med en egen båt og kom oss omsider inn i Botswana og etter hvert inn til Chobe nasjonalpark. Den første delen av safarien bestod av en båttur på Chobe river med vår guide Diane (mann) stødig ved roret. I sola og varmen ble det en alldeles nydelig opplevelse hvor vi fikk sett mange flotte fugler, tre krokodiller og flere flodhester - og jeg så en vannslange (altså av den levende typen). I tillegg fikk vi sett diverse landdyr som impala, elefant, bavianer og vannbukk. En har jo sett ville dyr flere ganger i diverse naturprogrammer på TV, men det er likevel noe helt anna å oppleve dem på nært hold. Det er jo nesten så en blir religiøs av å se alle de fantastiske skapningene…

Elefantene er fantastiske å se på nært hold.

Etter en flott lunsj på et fancy hotell ble det skifte fra båt til firehjulstrekker. Nå skulle nasjonalparken utforskes på landeveien. Det ble om mulig en enda mer fantatisk opplevelse enn båtturen, for her kom vi virkelig tett innpå dyra. Spesielt fikk vi sett masse elefanter og kommet særs nært dem. For noen fantastisk dyr! Andre dyr vi fikk sett var vortesvin, giraffer, vannbøffel, impalaer, antiloper, øgle, flodhester og masse fugler. Til tross for at løvene, zebraene og leopardene glimret med sitt fravær, så synes jeg at jeg fikk full valuta for pengene. Dette vil jeg oppleve igjen!

Turen tilbake i en trykkende varme og klam luft ble lang. Høydepunktet var nok da Johannes, Anes sønn, i et forsøk på å bli kvitt et par innpåslitne gateselgere ved grensa, ga bort sokkene sine. Det hjalp, fyren ble kjempeglad og glemte å mase mer i gledesrusen. Vel tilbake på lodgen rakk jeg noen svømmetak i bassenget før vi skulle dra på middag til Stefania, den tidligere rektoren ved Nalituwe, som de som hadde reist de to foregående årene hadde fått kjempegod kontakt med.

Hos Stefania fikk vi en skikkelig innføring i hva det vil så å være gjestfri. Hun åpnet hjemmet sitt for oss - og alle studentene fra HiST. Da vi kom inn i spisestua så stod det ikke mindre enn 15 kasseroller med ulike zambiske retter framme på et bord. Det var utrolig godt å smake hjemmelaga zambisk mat - selv om jeg ikke turde smake på absolutt alt. Det var helt nydelig - og for ei dame Stefania er. Hun har en helt utrolig utstråling og et lunt og tillitsfullt vesen. Ingen tvil om hvorfor hun var godt likt av lærerne sine. Jeg avslutta kvelden med å si til Stefania at jeg håper jeg får muligheten til å komme tilbake på besøk til henne neste år…

I morgen skal Ane, Gunvor og jeg være på plass på Nalituwe klokken halv åtte. Da skal vi observere studentene i historie, engelsk og kroppsøving. I tillegg skal vi få på plass de siste detaljene i brevutvekslingsprosjektet. Gunvor og jeg håper også at vi skal få tid til å besøk SOS-barnebyen her i Livingstone for å se hvordan de driver siden vi er sponsorer for en SOS Barneby. Dette blir den siste dagen på Nalituwe, og den blir også helt sikkert full av inntrykk og opplevelser.

Mens jeg har sittet med denne bloggen har det verste uværet gitt seg, og strømmen har kommet tilbake etter å ha vært borte i fem minutter. Then it's time for me to go.

Over og ut fra Livingstone for i kveld!