Dag 5: Siste dag på Nalituwe

Nalituwe Basic School

I dag var siste dag vi skulle på Nalituwe for å observere studentene og treffe Molly og rektor. Ane, Gunvor og jeg var på plass 07.30 sharp for å være med Maren inn i historietime i 8B. Temaet der var jernalderen. Det ble en veldig fin time med høyt læringstrykk og en fin atmosfære og tone i klassen. Torsdag hadde elevene vært på museum og sett ulike utstillinger fra ulike tidsperioder i historien, og det kom godt med når de nå skulle begynne med jernalderen.

8B jobber med eventyr.

Etterpå var vi med samme Maren og Marit i en dobbeltime med engelsk hvor de fortsatte å jobbe med norske folkeeventyr. Denne gangen var det De tre bukkene bruse som stod på planen. Etter en repetisjon av eventyrtrekk dramatiserte studentene eventyret, featuring vår egen Ane som de tre bukkene - til stor fornøyelse for elevene i 8B. Etterpå jobbet elevene med oppgaver knytta til eventyret.

En gjeng med elever i 3.klasse som var
veldig glade for å bli tatt bilde av.

Jeg tok en runde rundt på skolen for å ta bilder av området og en del av bygningene for å ta med hjem til bruk videre i arbeidet hjemme på egen skole og i egen klasse.

Nalituwe er en stor skole med nesten 1400 elever, så det er alltid en mengde elever som befinner seg ute på skoleområdet. I det Gunvor og jeg skulle sjekke ut idrettsområdet (eller the ground som elevene kaller den) flokket en gjeng med 3.klassinger seg rundt oss og spurte om de kunne få være med oss når vi skulle se. Det viste seg etter hvert at de var mer interesserte i kameraet jeg hadde med for å ta bilder, enn de var av oss.

Før vi dro fikk jeg koordinert litt mer rundt brevskrivinga, blant annet med å fordele brevvenner mellom elevene i 8B og mine elever i 8C. Dette gjør at brevene vi sender til hverandre kan adresseres til en bestemt person, og det vil gjøre utvekslingen mer personlig og givende for elevene.

Etter lunsj delte vi oss. Ane ble med Marit og Marianne i en kroppsøvingstime, mens Gunvor og jeg besøkte SOS barnebyen i Livingstone. Skolen vår er jo sponsorer til en barneby i Bolivia, så vi fant ut at det kunne være interessant å se med egne øyne hvordan organisasjonen fungerer. Det vi fikk se imponerte oss veldig. Vi fikk besøke klasserommene og se hvordan de var, og sammenlikna med de offentlige skolene så var standarden en helt annen her. Flotte klasserom med stødige lærere gir fine rammer for læring. Vi var også så heldige at vi fikk besøke en av boligene. Barnebyen er bygd opp av 15 bolighus hvor det bor 12 barn i hver (enten 8 jenter og 4 gutter eller omvend). I tillegg bor det også en mor i hver av boligene, som fungerer nettopp, ja, som en mamma for ungene. Vi ble imponert over hvor god standard det var på boligene (fra et zambisk ståsted) og på skoledelen, som gir et håp om en god framtid for disse ungene som enten er foreldreløse eller har blitt satt igjen utenfor porten til barnebyen.

Fra klasserommet til 1.klassingene i barnebyen.

En av de 15 bolighusene i barnebyen. På trappa ser du Daisy,
en av jentene vi møtte som bor i huset sammen med SOS-mammaen sin.

Det inntrykket jeg sitter igjen med etter å ha besøkt SOS barnebyen er at det hjelper å jobbe på den måten SOS gjør. De gir håp om en lysere framtid til unger som hadde dystre framtidsutsikter før de kom dit, og nå får en voksenperson som tar seg av dem og gir dem omsorg, samtidig som de får en skolegang i gode rammer og omgivelser.

Etter besøket i barnebyen dro Gunvor og jeg inn til sentrum for å se litt på markedet der. Vi oppdaget en del sider av Livingstone vi ikke hadde sett før, blant annet et stort marked som vi ikke visste om. I tillegg fikk vi kjøpt noen souvernirer. 

Det åpenbarte seg et markedsområde vi ikke visste om da vi vandret
litt rundt i byen.

På kvelden var vi, alle studenter fra HiST, lærere og ledere ved HiST og våre nye zambiske venner fra Nalituwe og Linda West (rektorene, koordinatorene), samt Stefania og hennes mann, samlet til en nydelig middagsbuffet på en flott restaurant i sentrum av Livingstone. Der fikk vi prata løst og fast om det aller meste, og en mengde kulturutveksling fant sted rundt begge bordene.

I morgen er det tid for å reise hjem. Jeg kunne godt tenkt meg å ha vært her lenger. En knapp uke her er for kort i forhold til den jobben vi skal gjøre. Men det som er sikkert er at jeg reiser hjem med en mengde inntrykk og opplevelser som jeg kommer til å bruke en god del tid på å absorbere når jeg kommer hjem. Dette har vært en lærerik opplevelse, og jeg har fått opplevd Zambia og Livingstone på en måte som en ikke vil få som en vanlig turist. 

Over og ut fra Livingstone for denne gang. Jeg kommer gjerne igjen!

Dag 4: Fridag med safari

Mens jeg i går hadde et yrende dyreliv rundt meg mens jeg blogga, har jeg i dag et tropisk regn uten sidestykke utenfor balkongen. Det har vi egentlig venta på hele uka fordi det er regntid her nede, men før nå i kveld så har vi ikke sett noe til regnet bortsett fra et par dråper på vei til safari i dag tidlig. Det er noe forfriskende med et regnskyll (!) når det er 30 grader ute. I dag har det vært nok en ekstremt varm dag, og den har vi tilbringt på safari i Botswana. Etter tre dager med hovedfokus på jobbing synes vi at vi der var greit med en dag fri i vinterferien.

Ferja som frakter lastebiler og trailere over til Botswana.

Dagen startet tidlig med en orientering av Chris fra Bushtrack safari, med påfølgende drosjetur fra Livingstone fram til grensa til Botswana. Der fikk vi innblikk i landets byråkrati med et skjemavelde uten like. Utover at vi måtte fylle ut en rekke skjema så var border securitien ikke-eksisterende. Grensa til Botswana ligger ved elvebredden, og før vi kom fram dit så møtte vi en lang kø med sikkert over hundre lastebiler og trailere som stod og venta. Vi skjønte fort hvorfor så mange stod og venta da vi så ferja som var ansvarlig for å frakte dem over. Den tok hele én bil av gangen - og beveget seg saktere enn en fullasta AtB-gassbuss på vei opp bakkene før Dragvoll! Vi fikk vite at det kunne ta opp til fire dager før en kunne regne med å bli frakta over. Da er det godt at alt går litt stillere og roligere for seg i Afrika. Begrepet African time har vi blitt kjent med gjennom besøket vårt på skolen hvor et fåtall av timene begynner til rett tid (unntatt timene til våre studenter).

En krokodille - om det skulle være noen tvil.

Heldigvis skulle ikke vi med denne ferja. Vi ble frakta over med en egen båt og kom oss omsider inn i Botswana og etter hvert inn til Chobe nasjonalpark. Den første delen av safarien bestod av en båttur på Chobe river med vår guide Diane (mann) stødig ved roret. I sola og varmen ble det en alldeles nydelig opplevelse hvor vi fikk sett mange flotte fugler, tre krokodiller og flere flodhester - og jeg så en vannslange (altså av den levende typen). I tillegg fikk vi sett diverse landdyr som impala, elefant, bavianer og vannbukk. En har jo sett ville dyr flere ganger i diverse naturprogrammer på TV, men det er likevel noe helt anna å oppleve dem på nært hold. Det er jo nesten så en blir religiøs av å se alle de fantastiske skapningene…

Elefantene er fantastiske å se på nært hold.

Etter en flott lunsj på et fancy hotell ble det skifte fra båt til firehjulstrekker. Nå skulle nasjonalparken utforskes på landeveien. Det ble om mulig en enda mer fantatisk opplevelse enn båtturen, for her kom vi virkelig tett innpå dyra. Spesielt fikk vi sett masse elefanter og kommet særs nært dem. For noen fantastisk dyr! Andre dyr vi fikk sett var vortesvin, giraffer, vannbøffel, impalaer, antiloper, øgle, flodhester og masse fugler. Til tross for at løvene, zebraene og leopardene glimret med sitt fravær, så synes jeg at jeg fikk full valuta for pengene. Dette vil jeg oppleve igjen!

Turen tilbake i en trykkende varme og klam luft ble lang. Høydepunktet var nok da Johannes, Anes sønn, i et forsøk på å bli kvitt et par innpåslitne gateselgere ved grensa, ga bort sokkene sine. Det hjalp, fyren ble kjempeglad og glemte å mase mer i gledesrusen. Vel tilbake på lodgen rakk jeg noen svømmetak i bassenget før vi skulle dra på middag til Stefania, den tidligere rektoren ved Nalituwe, som de som hadde reist de to foregående årene hadde fått kjempegod kontakt med.

Hos Stefania fikk vi en skikkelig innføring i hva det vil så å være gjestfri. Hun åpnet hjemmet sitt for oss - og alle studentene fra HiST. Da vi kom inn i spisestua så stod det ikke mindre enn 15 kasseroller med ulike zambiske retter framme på et bord. Det var utrolig godt å smake hjemmelaga zambisk mat - selv om jeg ikke turde smake på absolutt alt. Det var helt nydelig - og for ei dame Stefania er. Hun har en helt utrolig utstråling og et lunt og tillitsfullt vesen. Ingen tvil om hvorfor hun var godt likt av lærerne sine. Jeg avslutta kvelden med å si til Stefania at jeg håper jeg får muligheten til å komme tilbake på besøk til henne neste år…

I morgen skal Ane, Gunvor og jeg være på plass på Nalituwe klokken halv åtte. Da skal vi observere studentene i historie, engelsk og kroppsøving. I tillegg skal vi få på plass de siste detaljene i brevutvekslingsprosjektet. Gunvor og jeg håper også at vi skal få tid til å besøk SOS-barnebyen her i Livingstone for å se hvordan de driver siden vi er sponsorer for en SOS Barneby. Dette blir den siste dagen på Nalituwe, og den blir også helt sikkert full av inntrykk og opplevelser.

Mens jeg har sittet med denne bloggen har det verste uværet gitt seg, og strømmen har kommet tilbake etter å ha vært borte i fem minutter. Then it's time for me to go.

Over og ut fra Livingstone for i kveld!

Dag 3 - Engelsklærerne har matte og møte med elevrådet

I skrivende stund er klokka 21.30 lokal tid og jeg sitter på balkongen utafor rommet mitt. Det er fortsatt godt og varmt, og ganske eksotisk med store flaggermus som suser rundt et par meter foran meg (og veldig, veldig skummelt). I taket like over meg sitter ei firfisle på rundt 10 centimeter. Wildlife indeed!

På tross av et yrende dyreliv rundt meg så blir det likevel tid til å reflektere. I løpet av dagene her nede så går alt så fort og det er så mange inntrykk, at en rekker rett og slett ikke å ta inn over seg alt en ser og opplever. Siden det blir tidlig mørkt her nede og vi er oppe veldig tidlig så går de fleste og legger seg. Da våkner jo the night owl i meg og det er bare å lene seg tilbake i stolen og tenke over det som jeg har opplevd - og blogge selvfølgelig.

Noen av elevene i 8B som skal brevveksle med 8C på skolen vår.

Gunvor og jeg starta dagen grytidlig med frokost kvart på sju. Klokka halv åtte var vi på plass på Nalituwe for å være med en av studentene, Iselin, i en dobbeltime i matte i 8B. Likninger med én ukjent stod på planen. En god time for Iselin hvor hun var tydelig og ledet klassen på en god måte. Etter gjennomgang fikk elevene jobbe på egen hånd med oppgaver som de måtte skrive av fra tavla. Både Gunvor og jeg måtte grave fram gamle mattekunnskaper og bidra med hjelp til de rundt 50 elevene i klassen. Utrolig artig å se hvordan ansiktene på elevene lyste opp når de fikk til noe og fikk skryt for det. Sammenlikna med norske elever på samme alder har nok ikke de zambesiske elevene kommet like langt. Men tenker en på under hvilke rammebetingelser de skal lære, så vil jeg absolutt si at de får til mye - og gjennom denne dobbeltimen viste flere elever god framgang.

Maren lærer de zambesiske elevene
i 8B om Norge.

Etter lunsj møtte Gunvor og jeg koordinatoren for studentene våre, Molly. Der fikk vi avtalt både hvem som skal brevveksle med hverandre og hvilke tema vi skal brevveksle om. Vi fikk også selskap av Ane. Da var vi igjen tilbake i klasserommet til 8B. Studentene skulle presentere det arbeidet som elevene i 10A hos oss hadde laget mens studentene var i praksis på Charlottenlund. Her var det både om norsk natur, samfunnsliv, sport, vitser og mer. De zambesiske elevene fikk bra med tid til å se gjennom det som 10A hadde laget, og studentene og ungene til Ane var med på hver stasjon og pekte og forklarte. En utrolig artig seanse hvor en kultur møter en annen.

Her orienterer jeg og svarer på spørsmål
fra de zambesiske elevene i elevrådet.

Etter at undervisninga var over for dagen skulle Gunvor og jeg, sammen med studentene Maren og Iselin, delta på elevrådsmøte - både for å høre og observere dem, men også for å fortelle om vårt eget elevråd og utveksle ideer og erfaringer. Etter at møtet hadde blitt innleda med en bønn, så fikk vi en presentasjon av hvorfor det er viktig med elevråd av Elizabeth fra skoleadministrasjonen. Etterpå fikk Iselin og Maren ordet, og de stilte spørsmålene som de hadde med fra vårt elevråd på Charlottenlund. Jeg filmet denne seansen. Etterpå var det min tur til å orientere litt om hva vi driver med på vår skole, og jeg fikk spørsmål om alt fra skoleuniform, til hvordan vi disiplinerer elevene, og til hva snø er. Jeg ble dog satt litt fast da jeg ble spurt av en av elevene: "Which problems do Norwegian students face?". Hva svarer du på det når du står foran 20 fattige elever fra familier som har mer enn nok med å skaffe mat på bordet om dagene? Jeg sa som sant er (min mening!) at norske elevers største utfordring er at de har så lett tilgang på alt, at de lett kan få den formening om at de ikke trenger å jobbe for å få noe. Er usikker på om elevene helt skjønte dette... Jeg fikk overrakt lederen for elevrådet brev fra vårt elevrådsstyret, og en skriftlig presentasjon av hva vårt elevråd er og hvilke saker vi jobber med. I tillegg fikk jeg avtalt med Patron of the student council (snasen tittel!) aka. kontaktlærer for elevrådet at vi skal utveksle erfaringer og ideer skriftlig framover - hvorpå han sporenstreks ga sine elever oppgave til i morgen å skrive et brev. Mon tro om mine elever hadde tatt oppgaven på så kort varsel med et smil?

Patrons of the two student councils :)

Det var interessant å høre at elevrådene hadde mye til felles når det gjelder arbeidsmåter, og noen av sakene er også av samme art. Det skal likevel sies at de også jobber med saker som er av langt større alvorlighetsgrad enn det er naturlig å gjøre hjemme, som for eksempel forebygging av og opplysning om HIV/Aids. Med meg hjem i kofferten kommer jeg til å ha en plan over hva elevrådet ved Nalituwe jobber med, og jeg ser fram til å se reaksjonen på våre elever når de ser en del av sakene som står høyt på agendaen.

På kvelden tok vi med oss studentene våre, Iselin, Maren, Marianne og Marit, ut for å spise. Nydelig mat på en indisk restaurant med heftig konversasjon rundt bordet om erfaringer og tanker vi har om det vi har opplevd her nede.

I morgen blir det fridag for oss. Da går turen til Chobe nasjonalpark i Botswana for en hel dag med safari. Vi satser på at reptilene holder seg unna slik at slangeangsten min holdes i sjakk...

Over og ut fra Livingstone for i kveld...

Dag 2 - I klasserommet - og tur til Victoria Falls

Skolens mission statement: "Atferdsendring, selvdisiplin og
hardt arbeid for velstand".

Etter at vi ikke fikk møtt rektor ved Nalituwe i går, så avtalte vi jo et nytt møte tirsdag morgen. Det ble et veldig positivt møte hvor han virket veldig tydelig og positiv til fordelen for dem med å samarbeide med oss, samtidig som vi fikk tydeliggjort vår nytte av samarbeidet, og selvfølgelig også et sterkt ønske om å videreføre dette.

Vi overrakk ei sjølsammensatt bildebok med bilder som viser skolen vår utenfra og innenfra, ulike undervisningssituasjoner og ekskursjoner, samt noen bilder fra Trondheim. Boka ble godt mottatt. I tillegg fikk skolen en del bøker som de kan ha i biblioteket sitt for bruk av elevene.

Bilde fra engelsktime med 8A hvor norske folkeeventyr stod på programmet.

Etterpå møtte vi de fire studentene som vi har ansvar for, og fikk høre litt om deres erfaringer så langt. Deretter ble vi med for å observere dem "in action". Jeg observerte først en engelsktime med temaet "Fairytales". Der gikk studentene gjennom trekk fra de norske folkeeventyrene og sammenliknet dem med de zambesiske eventyrene. Studentenes dramatisering av Askeladden som kappåt med trollet ble godt mottatt med jubel og applaus fra klassen.

Den andre timen jeg observerte var en religionstime. Temaet var islam, noe jeg synes var spennende siden jeg nettopp har vært gjennom flere uker med samme tema i 8C. Det interessante var at strukturen i faget her gjorde at studenten kun hadde én time (40-minutterssekvens) til å gjennomgå hele religionen. En tøff oppgave både for lærer og elev.

Fra RLE-timen til 8B

Selv om det å observere selve studentene i fagtimer var interessant nok, så er det likevel ikke det som ga mest inntrykk på meg denne gangen. Rammene er utvilsomt det som sitter igjen. For det først så reiste alle elevene seg da jeg kom inn i rommet og sa "Good morning. How are you?" i kor. En liknende prosedyre har vi i 8C - dog med ikke fullt så mye entusiasme som de zambesiske elevene ;) En fin måte å starte timen på - jeg følte meg velkommen!

Det andre som jeg merket meg var at ramma for læring var ekstremt uheldig. Klasserommene, som knapt har vinduer, har svalganger på begge sider hvor det til en hver tid gikk flere hundre elever fram og tilbake, pratende, styrende og ståkende. Dette gjorde at jeg som satt bakerst i klasserommet knapt hørte lærerne, og da betyr det også at det må være en enorm forstyrrelse for elevene. Her snakker vi åpne løsninger!

Det tredje momentet jeg tar med meg fra dagen i dag er knytta til det faktum at elevene ikke har lærebøker. Dermed går en stor del av dagen med til avskrift fra tavla. Uten denne avskriften har elevene rett og slett ikke lærestoff de kan se på og lese over utenom timene. Dette begrenser i stor grad den toveiskommunikasjonen mellom lærer og elevene som vi er så vant med fra våre klasserom hjemme, fordi veldig mye av tida går med til avskrift. Undervisningsøktene er på 40 minutter, og da sier det seg sjøl at det ikke blir veldig mye tid til annet enn tavelundervisning og avskrift. De norske studentene har dog jobba hardt for å prøve å gjøre en god del andre ting i tillegg. I morgen skal de blant annet ta med elevene på museet i Livingstone - noe mange av dem ikke har råd til på egen hånd.

Her ser vi noen elever i full sving med hekkplantene som skal plantes.

Når en vandrer rundt på skoleområdet til Nalituwe så ser en fort hvor mye ansvar elevene læres opp til å ta og tar for miljøet ved skolen. De bidrar både med rydding, polering, feiing, brenning av søppel og såing av nye hekkeplanter. Utvilsomt er jo dette for å lære dem å ta ansvar for miljøet og bidra positivt som voksne samfunnsborgere en gang i framtida. Det blir likevel noe nytt og litt rart for oss som kommer fra en helt annen hverdag i Norge.

Etter at vi var ferdige på skolen for dagen, fikk jeg endelig tatt mine første svømmetak i bassenget på lodgen hvor vi bor. Med 30C og sol så var det enormt forfriskende. Etterpå dro vi til Victoria Falls - og det var et så fantastisk syn at det faktisk bare må oppleves. Vått og forfriskende - og ganske unikt!

Undertegnede med Victoria Falls i bakgrunnen.

I morgen skal jeg være med på elevrådsmøte med hele elevrådet ved skolen. De har visstnok sett fram til at jeg kommer, så jeg håper selvfølgelig at jeg lever opp til de forventningene de måtte ha ;) Jeg skal ta bilder og filme sekvensen slik at jeg kan ta med hjem svar på de problemstillingene som vi ga studentene i oppdrag å finne ut av før de dro nedover til Zambia. Dette skal brukes i det videre arbeidet med utveksling av tanker, ideer og erfaringer elevrådene i mellom. Jeg skal også observere flere timer fra morgenen av.

På plass i Livingstone

Spruten fra Victoria Falls hilste oss velkommen da vi fløy inn til Livingstone - og landet på en flyplass som minte om Værnes i 1970 (vil jeg anta). En lang reise var endelig over, og jeg måtte klype meg litt i armen for å være sikker på at jeg faktisk var i Afrika. Varmen og sola var dog en god indikasjon

Det første vi gjorde da vi kom fram på hotellet var å dra bort på Nalituwe skolen. Planen var å møte rektor, men han hadde dratt i et møte, så derfor ble vi vist rundt på skolen av Molly, som er koordinator for studentene fra HiST. Jeg hadde egentlig ikke tenkt så mye over hvordan skolen kom til å se ut, men det gir selvfølgelig uansett et veldig sterkt inntrykk å se hvor primitive skolebygningene er. Knuste vinduer (der hvor det faktisk er vinduer), sandgulv og særdeles kummerlige toalettforhold - og dette er visstnok en av de bedre offentlige skolene. Dette gir deg en slags reality check i forhold til å skjønne hvor fattig dette landet faktisk er. Det som likevel slo meg var hvor blide og i godt humør både voksne og barn var.

På kvelden ble det sunset cruise på Zambesi - et to timer langt elvecruise. Der fikk vi se både flodhest, krokodille og ulike fuglearter. Det yrende dyreliv ble en god forsmak på hva som kan være i vente til torsdagens safari - og en perfekt avslutning på den første dagen i Livingstone.

Bilder kommer...

Kvelden før avreise

Da er det kvelden før ferden går sørover til Zambia - og til Afrika for første gang. Jeg gleder meg veldig, men jeg kjenner at jeg ikke helt veit hva som venter meg. Jeg har selvfølgelig hørt mye fra de som har vært der før, men jeg klarer likevel ikke helt å forestille meg hvordan det blir.

Turen er en jobbreise først og fremst. Gjennom et samarbeid med Høgskolen i Sør-Trøndelag, Avdeling for lærerutdanning, skal vi besøke studenter som har praksisen sin ved Nalituve Basic School i Livingstone, som ligger helt sør ved grensa til Zimbabwe. I tillegg skal vi styrke samarbeidet mellom Charlottenlund ungdomsskole og skolen der nede. Ane, Gunvor og jeg skal møte rektor ved skolen når vi ankommer på mandag, og han virker motivert for å videreføre og videreutvikle samarbeidet med oss.

I bagasjen har jeg med meg brev fra klassen min hvor de har presentert seg sjøl og litt om hvordan det er å være ung i Trondheim og i Norge. Jeg registrerer at mye av det de skriver om handler om materielle ting, noe jeg vil tro blir en kontrast til hva den zambesiske vennskapsklassen er opptatt av. Samtidig er jeg sikker på at ungdommene deler mange av de samme drømmene og at det tross en enorm velstandsforskjell er mange likheter mellom det å være ung i Norge og i Zambia.

Det andre jeg skal jobbe med der nede er å etablere et samarbeid med elevrådet ved skolen og mitt eget elevrådsstyre. Jeg gleder meg til å høre om hvordan deres elevråd er sammensatt, hvordan de jobber og hvilke saker der er opptatt av. Jeg tipper elevråd ved norske ungdomsskoler har en del å lære om rettigheter og plikter...

Jeg kommer til å skrive i bloggen om kveldene når jeg er tilbake på hotellet. Da legger jeg ut bilder og skriver litt om hva jeg har opplevd den dagen. Minner elevene mine på at de gjerne må kommentere innleggene slik vi snakka om før jeg dro.

Dette blir spennende dere!